fbpx

Eventyrlige Billingen

Flott plassert ved elva Tora, kun et drøyt steinkast fra riksveg 15 i Skjåk kommune, ligger seterpensjonatet Billingen. Her disker Marianne Stensgård opp med hjemmelaget lokalmat, seterhistorie, gjestfrihet og tømmervegger med sjel.

– Det er på mange måter et naturlig stoppested for reisende her på Billingen, smiler Marianne. Hun står bak disken i den koselige restauranten i det laftede trehuset. – Jeg tror grunnen til at folk trekkes hit til oss, er den flotte elva Tora som renner rett forbi vinduet her. –Rennende vann har alltid fascinert oss mennesker, og elva er et yndet fotoobjekt, forteller hun. Ute skinner sola, og bak seterpensjonatet ligger nasjonalparken Reinheimen som er et populært område for de som liker å gå i fjellet. Enten man kommer med bil eller til fots, er Billingen er flott stoppested for alt fra en kafferast til middag og overnatting.

Startet som ysteri Billingen ligger ved et seterområde vest i Skjåk. Hit flytter bøndene i bygda dyrene sine på beite om sommeren, og seterstulen ved Billingen er en av de eldste seterstulene i området. I 1920 ble det åpnet et seterysteri på stedet hvor pensjonatet finnes i dag. Det var et felles ysteri for setrene rundt. – Oldeforeldrene mine var med på å starte opp ysteriet i sin tid, forteller Marianne, – Det var ikke kun et ysteri, men også en liten kafé for de tilreisende. Her kunne folk kjøpe både smør, rømmekolle og geitost, i tillegg til noe å bite i. Marianne viser oss bilder fra tidligere tider, som viser et trivelig “sæterysteri” plassert på samme sted som seterpensjonatet nå står. 

Etter krigen ble det slutt på ysteriet, men kafédriften holdt på helt frem til 50-tallet.  Da ble ysteri-og kafébygningen flyttet, og brukt som slakteri for et lokalt tamreinlag. Besteforeldrene til Marianne fikk overta den lille hytta, som under ysteri-og kaféperioden ble brukt som ostelager. Ytterligere noen år gikk, og Marianne og ektemannen Arnstein Fjerdingren fikk overta den vesle ystebua. – Jeg har drømt om å ha et seterpensjonat her siden jeg var femten år gammel, smiler Marianne. Ekteparet fikk tak i et staselig, gammelt våningshus fra Skjåk som de flyttet opp til Billingen, og siden restaurerte de huset fra topp til bunn. – Det var en stor jobb, men vel verdt det, slår de fast. Den 1. juli i 2015 åpnet de dørene, og siden har det vært godt med trafikk på seterpensjonatet. – Det er fint å kunne tilby mat og husrom til de som tar turen innom Skjåk, smiler Marianne. – Det som er fint å registrere er at alle som kommer innom oss, setter pris på et slikt sted som vi har her. Både bygdefolk og tilreisende gir oss hyggelige tilbakemeldinger. Vi kan tilby en smak av området, og det har blitt godt mottatt, smiler hun hjertelig. 

Sveiser familien mer sammen Marianne har, som driftige kvinner flest, mange jern i ilden. Hun og Arnstein driver med kjøttfe og sau; – Man kan kanskje si at det holder lenge å drive en gård og ha jobb i kommunen ved siden av, ler Marianne, – men dette med å kunne føre produktene som vi produserer på gården helt frem til tallerkenen, er for oss veldig givende. Det gjør det hele enda mer stas å være gårdbruker. På gården bor ekteparet med døtrene Oda, Brita og Synne. – Vi er en familiebedrift; slik vi driver med gård og seterpensjonat, forteller Marianne. Både ektemannen og døtrene bidrar, og alle fem er like viktige for driften. Interessen for matlaging har blitt videreført fra Marianne til døtrene, og spesielt til datteren Brita som nå er kokkelærling hos Arne Brimi. –Det er klart vi synes det er moro at de er interessert i dette på lik linje som oss. Det sveiser oss veldig sammen som en familie, mer enn noe annet. Vi lar jentene få si sine meninger om drift og matlaging, og her får de lov til å prøve seg, sier  Marianne.

Staute vafler, og kjøttkake på gaffel  – Da vi startet dette stedet var vi innstilt på å gjøre det enkelt i forhold til hva vi skulle servere. Men vi bestemte oss for at den maten som kommer ut døra fra kjøkkenet, den skal være skikkelig laget, sier Marianne med ettertrykk. – Og det mener jeg vi klarer! På menyen her på Billingen har vi det som populært omtales som “selvskutt elgburger”, takket være ivrige jegere i familien. Vi har gode kjøttkaker av charolais fra våre egne dyr, og vi serverer rømmegrøt laget på ekte Skjåk-vis. Også har vi en variant som mange er kjent med, sier Marianne og peker på et skilt ved utgangsdøra hvor det står sirlig skrevet “Kjøttake på gaffel”. – Før i tida, på slaktedager hvor det ble produsert mye kjøttkaker, kunne alle spise så mange kjøttkaker de ville, gjerne servert enkelt på en gaffel. Den tradisjonen har vi tatt med oss videre, og serverer her enkelt og greit “Kjøttkake på gaffel” som en liten kuriositet. – Perfekt for fjellfolk og tilreisende som ønsker seg noe godt å bite i, smiler hun. 

Del av et større nettverk På Billingen har de også et lite lokalmatutsalg, hvor du kan få kjøpt alt fra ost, spekepølser og mel til øl. Marianne og Arnstein er med i Gudbrandsdalsmat, som er et andelslag med matprodusenter i Gudbrandsdalen. – Det er et hjertebarn for meg, sier Marianne, og forteller videre: – vi ville gjerne at alle lokalmatprodusenter skulle få distribuert og solgt matvarene sine på enklere måte, og derfor gikk vi sammen om å starte opp andelslaget i 2016. Nå er det hele 30 produsenter som er medlemmer; alt fra spekemat, kjøtt, egg, øl og honning. For å være medlem i Gudbrandsdalsmat, så må bedriften oppfylle en del kvalitetskriterier; blant annet skal produktene være produsert i området fra Lillehammer i sør, Skjåk i vest og Lesja i nord. – Jeg synes det er flott at vi kan samarbeide om dette, slik at flere får nyte godt av god lokalmat fra Gudbrandsdalen. Og her på Billingen er det lokalmat på menyen så lenge det går an, avslutter Marianne med ettertrykk.